NORSK SKIPSMEGLERFORBUND
Megleryrket er av gammel dato og umulig å tidfeste nøyaktig når begynte. I flere av oldtidens store kultursamfunn var meglervirksomheten meget godt utviklet. Den klassiske romerrettens jurister og lovgivning beskjeftiger seg da også med megler-rettslige spørsmål. I det gamle Roma synes meglere å ha vært en omfattende men ikke vel ansett stand. De formidlet ikke bare varehandel og tjenester, men også embeter og ekteskap. Ren skipsmeglervirksomhet kom først inn i bildet etter hvert som handelsflåten vokste og ble en selvstendig enhet i økonomien.
​
I begynnelsen av det 13. århundre var meglerinstitusjonen fullt utviklet i den romerske handelsrett og meglerne hadde der forskjellige betegnelser som sensalis, courtier og mediator. Det siste er sannsynligvis opprinnelsen til den tyske betegnelsen “Mäkler”, utledet av verbet “machen”, som så er videreført til Norge. Meglerne var den gang offentlig ansatte, edsvorne menn, og de hadde bare rett til å drive som mellommenn, dvs. de hadde ikke adgang til å drive annen forretning ved siden av. I Norge kan man spore meglervirksomheten tilbake til vikingtiden. I England mener man at benevnelsen “broker” stammer fra vikingferdene, og at det under disse ble gjort bruk av mellommenn, i første rekke som tolker, men også til formidling av andre tjenester. Disse mellommennene ble kalt “brukunarmader” eller “brocarius”, og av dette skal den engelske betegnelsen være avledet.
​
Etter hvert som meglervirksomheten ble mer utviklet, kom myndigheter og rettsvesen inn i bildet også i Norden. Det ble trukket opp retningslinjer for arbeidet og meglerstanden fikk en viss beskyttelse ved at det ikke kunne drives meglervirksomhet uten autorisasjon. Dette ble videreført i meglerloven som ble innført i 1818, der de som skulle bedrive megling måtte ha bevilling. Før denne loven ble innført drev meglerne kombinert virksomhet, i det de også opptrådte som vare- og vekselmeglere. Etter innføringen ble det i større grad fagspesialisering og derfor kan man si at ren skipsmeglervirksomhet i Norge går nesten 200 år tilbake i tid. Meglerloven ble opphevet i 1869 og etter dette har skipsmegleryket vært et fritt yrke i Norge.
Etter hvert som meglervirksomheten ble mer utviklet, kom myndigheter og rettsvesen inn i bildet også i Norden. Det ble trukket opp retningslinjer for arbeidet og meglerstanden fikk en viss beskyttelse ved at det ikke kunne drives meglervirksomhet uten autorisasjon. Dette ble videreført i meglerloven som ble innført i 1818, der de som skulle bedrive megling måtte ha bevilling. Før denne loven ble innført drev meglerne kombinert virksomhet, i det de også opptrådte som vare- og vekselmeglere. Etter innføringen ble det i større grad fagspesialisering og derfor kan man si at ren skipsmeglervirksomhet i Norge går nesten 200 år tilbake i tid. Meglerloven ble opphevet i 1869 og etter dette har skipsmegleryket vært et fritt yrke i Norge.
​
Det var Christiania Skibsmæglerforening som innbød til stiftelse av Norsk Skibsmæglerforbund (som navnet var den gang). Den 14. Januar 1919 ble innbydelsen til et konstituerende møte sendt gjennom de lokale skipsmeglerforeninger og til enkeltfirmaer på steder det ikke fantes lokalforening. I forveien var stemingen rundt i landet sondert gjennom et rundskriv fra Christiania Skibsmæglerforening 10. desember 1918. Interessen for å få en landsomfattende organisasjon av skipsmeglere viste seg å være meget stor. Til stiftelsesmøtet i Kristiania 1. februar 1919 møtte det representanter for 93 skipsmeglerfirmaer og møtet ble ledet av formannen i Christiania Skibsmæglerforening Carl O. Lie, som ble valgt til Forbundets første formann (som betegnelsen for øverste tillitsvalgte den gang het).
​Både næringen og Forbundets virksomhet har endret seg betydelig siden den gang. I dag har Forbundet en mangeartet virksomhet for å fremme våre medlemmers interesser, en del av det omtalt på disse sidene. Vi løser små og store problemer våre medlemmer måtte ha.